Marokko
"Can you arrange these pictures to tell a story?" Skal vi se, ja vent litt....
Jeg har ikke blogga om Marokko enda, så jeg tenkte det var på tide.
Vi dro fra Bjerkely så tidlig om morgenen at selv ikke fanden hadde fått lestan (sokkene) på seg.
Og etter et par timer i bil kom vi til Gardermoen og spiste lunch, før vi satte oss på flyet, forberedt på en 4 1/2 timers flytur i retning Marrakech.
Vi lettta og fløy i ca 45 min før kapteinen anonserte over høytaleren at vi måtte snu. Og fløy tilbake til Gardermoen. Der vi ikke fikk landa fordi vi hadde for mye drivstoff; vi var for tunge, og måtte dermed sirkle rundt i nermere 5 timer før vi fikk lande igjen.
Når vi endelig kom ned på Gardermoen tok vi buss til et nytt fly, og Linn hadde veldig lyst til å stjele en baby i en bamse-bæresele.
Det var ganske gøy med Stian, for han var veeeldig fyllesyk. Det første Espen gjorde når vi traff ham var å vræle inn i øret hans "Har du vondt i hue, Stian!?!"
Etter 4 1/2 time landa vi i Marrakech.
Vi ble pent bortskjemt med 3 retter til alle måltider og god valgmulighet til hva du hadde lyst å spise.
Her er det hotellet vi tilbrakte mest tid på, i Marrakech.
Legg merke til servitrisa - Dag-Øyvind likte henne skiiiiikkelig godt.
På bildet er vår kjøreguide Idris, som i løpet av turen også prøvde seg som fotograf et par ganger med varierende hell. Han var med oss på hele turen, og var virkelig en fantastisk guide!
HÆ?!
Vi satt _veldig_ mye på buss. flere ganger 6-9 timer om dagen. Men det var mye å se, og en fin måte å oppleve landet på. Her er vel flesteparten av bildene fra da vi kjørte over Atlasfjellene.
Her stoppet vi for lunch og jeg kjøpte meg sandaler, etter å ha holdt en supersøt grønn slange.
Dette er et av de to fire-stjernes hotellene vi var på. Det hadde afrikansk tema, og korridorene så ut som gruveganger.
Her var vi og spiste lunch dagen før vi dro ut i ørkenen:
Etter å ha vært på det firestjernes hotellet; Hotel Chergui dro vi ut i ørkenen.
Her stoppet vi for å plukke fossiler.
Vi var på te-besøk hos en eldre Berber-dame som ikke hadde så mye mer enn noen geiter å leve av. Hun gav oss til og med brød -snakk om gjestfrihet!
Denne lille stråhytta er kjøkkenet hennes, og denne teltduken er hele huset.
Herfra gikk vi et stykke, til en oase, der vi hadde luch.
z
Vi kjørte med jeep gjennom det meste av ørkenen. Men med vår flaks regnet det faktisk i Sahara, og vi måtte kjøre et stykke gjennom løs sand før vi kom til kamelene. For det er sånn at kameler nekter å røre seg så lenge det regner. Og så satt vi fast jeepen i sanda, og måtte ut og dytte.
Men tilslutt fannt vi da kamelene (Eller dromedarer som det egentlig er), og red i to timer for å komme til hotellet. Hadde vondt, på steder vi ikke skal snakke om, lenge etterpå. Likevel skulle jeg ønske jeg kunne ri på kamel hver dag !
Her er et bilde av Espen's kamel: Kim. Linn sin het Lindsay Lohan, uten at jeg egentlig husker hvorfor. Stian sin var Bear Grylls fordi den drakk pisset til kamelen forran. Og min het Steven Beach, fordi den var superlang i beina og gikk ekstra merkelig.
Her er altså hotellet vårt:
Og så... fannt vi ut at vi skulle gå opp på den høyeste sanddyna og se på solnedgangen. Det var et fjell. Og for hvert skritt man tok falt man ned en halv meter. Knappe 30 meter opp i bakken la vi oss bokstavelig talt ned av utmattelse.
Men vi nådde toppen ! Jeg var til og med før de andre (dvs. Linn, Stian og Espen)
'
Hadde til og med energi til å hoppe litt rundt mens Dag-Øyvind tok bilde. Senere satt han og Stian seg for å røyke sigar i solnedgangen.
Det var temmelig høyt, og på et tidspunkt fløy det et helikopter, bare et parr meter over oss. Merkelig nok ble det ikke skikkelig sand-kov etterpå, slik som man skulle tro. Minneverdig opplevelse likevel.
Etter sola var gått ned ble det fort mørkt, og vi gikk/løp/rulla ned til "hotellet" igjen, der vi satt rundt bålet og sang og spillte.
Morgenen etter var det tidlig frokost før vi bega oss avgårde.
Ja, også lekte vi selvfølgelig i sanddynene.
Det første bildet er fra Hotel Chergui, et av hotellene vi var mest på - før og etter vi var i ørkenen.
....Hvem har mest fregner i verden her.....
Herhar vi vært en tur i en herlig liten by som heter Rissani! Der fikk vi blant annet en helt spesiell pizza som de kun lager i Rissani, namnam! Vi så og en enorm esel-parkeringsplass! Da vi var der, var det kun tre esler der, men når markedet er åpent, skal det visst være mange hundre! Visste du at man må betale det samme for å parkere et esel som for en bil i Marokko?
De siste dagene var satt vi for det meste på buss, men med mange opplevelser underveis! Mye spennende å se! På bildet var vi på besøk hos en kar som hadde restaurert et gammelt brønnsystem som ble brukt for maaange år siden. Vi fikk gå nede i "kloakken", spennende! Også fikk vi selvsagt te, god te!
Derreter kom vi tilbake til Marrakesh, så da ble det endel shopping, og dessuten dro vi på dagstur til den koselige byen Essaouira!
Jeg kan ikke love at alle bildene er i riktig rekkefølge... men sånn høvelig.
Turen i seg selv var AWESOME. Kan jeg dra tilbake dit nå med en gang?
